Bildet viser deltagerne på årets nettverksmøte 3.-5. februar samlet utenfor kapellet på Høgsveen i Ringsaker, fra venstre: Alf Danbolt (LKN); bak: Ulf Asp (DELK og vertskap); Torkild Masvie (LKN); Åke Malander (ELBK); bak: Bertil Andersson (DELK); Sigmund Hjorthaug (ELFK); Erik A.H. Okkels (FBB), bak: Leif G. Jensen (ELFK); Asbjørn Hjorthaug (ELBK);, Bengt Birgersson (MP), Richard Skollevoll (DelsiN); Jan Bygstad (DELK); Thor Henrik With (DelsiN); Boe Johannes Hermansen (FBB og koordinator) og Knut Alfsvåg (FBB).
Nettverket ble stiftet 24. februar 2009 og består av Den lutherske kirke i Norge (LKN); Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), Den evangelisk lutherske bekjennelseskirke (ELBK); Den evangelisk-lutherske frikirke, Danmark (ELFK); Det evangelisk-lutherske stift i Norge (DelsiN); Johanneskretsen, Missionsprovinsen (MP) og For Bibel og Bekjennelse (FBB).
Lover for nettverket finner du her.
Siste nyheter.
Facebook-feeden vår
MØTEKOMITEEN for NELK har i dag sendt ut følgende pressemelding:
VIL OGSÅ LESE OPP UBEHAGELIG TEKST!
I kirken kan høytlesning fra Bibelen stoppe før det blir for ubehagelig å høre på. Det vil Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid ha slutt på. Når man går i kirken, skal bibeltekster som konfronterer og provoserer en moderne tankegang også komme tydelig til orde, mener nettverket. Før 1. søndag i advent, som begynner en ny årgang tekster, lanserer de derfor forandringer i Tekstrekkene 2011. Den er den mest brukte listen over høytlesningsstykker for søndagsgudstjenestene.
To slags endringer anbefales av nettverket. Mest iøynefallende er bibelutdrag som avsluttes før de uttaler seg for umoderne, såkalte «Stopp-i-tide»-lesninger. Slike bibeltekster skal leses i sin helhet, mener forslagsstillerne. Dessuten mangler lesetekstene fra 2011 bibelavsnitt som eksplisitt omhandler ekteskap og skilsmisse, ordninger for livet i familie og husstand, menns og kvinners ulike tjeneste i menigheten og likekjønnet samliv. På «Ekteskapets søndag», for eksempel, tar nettverket derfor nye tekster inn.
- Kirkegjengerne trenger ikke å beskyttes mot støtende bibelord. Vi både tåler og trenger å bli konfrontert, sier Thor Henrik With, biskop i Det evangelisk-lutherske stift. Dette året leder han arbeidet i Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid. - De siste hundre år har en blitt mer og mer forsiktig med hva en leser. Det fremtrer som en fortielsestradisjon, avslutter With.
Forslaget fra nettverket er tenkt brukt i gudstjenester og møter i kirkesamfunn, kristelige organisasjoner og frittstående forsamlinger. Det følger i hovedsak Tekstrekkene 2011. For jul, påske og pinse justeres bare lengden på lesningene enkelte steder. Samlet sett lanserer nettverket en revisjon, ingen revolusjon.
###
For mer informasjon, kontakt: Thor Henrik With, komitéleder i 2020 for Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid, til daglig biskop i Det evangelisk-lutherske stift i Norge. Mob.: 91172188. E-post: biskopwith@online.no.
Boe Johannes Hermansen, koordinator for Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid, til daglig prest i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. Mob.: 99612822. E-post: bojohermansen@gmail.com.
Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid ble stiftet 24. februar 2009 og består av representanter for Den lutherske kirke i Norge (LKN); Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), Den evangelisk lutherske bekjennelseskirke (ELBK); Den evangelisk-lutherske frikirke, Danmark (ELFK); Det evangelisk-lutherske stift i Norge (DelsiN); Johanneskretsen, Missionsprovinsen i Sverige (MPr) og For Bibel og Bekjennelse (FBB). Formålet for nettverket er å knytte bånd mellom medlemmene, legge til rette for samarbeidsprosjekter, hjelpe hverandre med å løfte fram og aktualisere en reformatorisk kristendomsforståelse, motvirke marginalisering og isolering av forsamlinger med en klassisk bekjennelse, og fremme kirkelig fellesskap nasjonalt og over landegrensene. Se også: www.kirkenett.net og www.facebook.com/Nettverk-for-evangelisk-luthersk-kirkesamarbeid-NELK-105124794214578
KIRKEFELLESSKAP, ETT HOVEDFORMÅL MED NELK.
«… og fremme kirkelig fellesskap nasjonalt og over landegrensene.»
Hvordan fremme kirkelig fellesskap blant mellom kirkene i NELK?
Hver søndag vi feirer gudstjeneste bekjenner vi: «Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig allmenn kirke», eller med den Den nikenske trosbekjennelse: «Og at det er én hellig, alminnelig og apostolisk kirke». Her bekjenner vi at vi tilhører «en hellig allmenn kirke». I og med dåpen gir Gud oss troen på Jesus Kristus og setter oss inn i sin kirke. Enheten er Guds verk, en enhet vi eier sammen med alle som tror på Jesus Kristus.
Men vi lever våre liv her i verden i ulike land og på ulike steder. Vi har våre egne menigheter og kirker der ikke alle har dette kirkefellesskapet, i praksis. Dette strider imot Guds ord. Gud vil vi skal ha fellesskap med hverandre slik det heter om de første kristne: «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.» Apgj. 2,42.
Grunnlaget for praktisering av fellesskapet var «apostlenes lære».CA uttrykker seg slik i art VII: «Om kirken og kirkefellesskapet underviser vi i overensstemmelse med vår bekjennelse: “Like ens lærer de (våre kirker) at det alltid vil forbli én hellig kirke. Men kirken er forsamlingene av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett. Og til sann enhet i kirken er det nok å være enig om evangeliets lære og om forvaltningene av sakramentene»
Sann enhet handler om å være samstemte i tro, lære og bekjennelse, i teori og praksis. «… og fremme kirkelig fellesskap» er et stykke arbeid som skal gjøres. Gjennom gjensidig tillit og åpenhet må det kartlegges om reel enighet er til stede. Da er det sentralt å løfte fram hva Bibelen sier ja til og hva de sier nei til når det gjelder praksis rundt kirkefellesskap.
I 2017 og 2018 ble det på NELK lagt fram et dokument til drøfting: Kriterier for bedømmelse av rett og vrang lære. Utredning fra en komité nedsatt av Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid. www.kirkenett.net/2017/03/22/kriterier-for-bedommelse-av-rett-og-vrang-laere/.
Konferansen 2019 ble brukt til foredrag og samtale rundt ulike sider ved kirkefellesskap. I 2020 ble dette videreført . En startet opp med å legge fram de ulike kirkers læregrunnlag. Dette arbeidet fortsettes i 2021. En systematisk kartlegging av det vi har felles, hva som er divergensene og hvilken vekt de har med tanke på enhet i læren og et felles grunnlag for kirkefellesskap.
www.kirkenett.net
Kriterier for bedømmelse av rett og vrang lære – langutgave Utredning fra en komite nedsatt av Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid Innledning Den kristne tro er en bekjennelse til fortellingen om Jesus som Guds åpenbaring av seg selv (Kol 1,19) og dermed også som grunnlaget for men...REVIDERTE TEKSTORDNING 2020. BAKGRUNN.
"Den Hellige Skrift er kristnes katedral, hvor Jesus Kristus er omviseren. Skriftens Herre og innhold hører sammen. Med ham blir kirkeårskalenderen en omvisning i Bibelen." (Kåre Svebak)
Ordningen med faste tekster fra brevene og evangeliene, epistel- og evangelietekster, for hver søndag i kirkeåret er kanskje fra 300 tallet.
Reformasjonen tok over de gamle tekstrekkene med noen få endringer, bl.a. tok en inn tekster om dommen ved kirkeårets slutt. For å få flere tekster fra NT til prekenen, innførte en i Sverige i 1860 og i Norge 1886, 2 nye årganger med prekentekster. En beholdt den gamle evangelie-rekken og prekte over den hvert 3. år.
Gjennom de siste 150 år har det skjedd en revisjon av tekstrekkene. En klar tendens er å ta ut det som en mener ikke passer til tiden vi lever i. I 1977 tok en vekk en tekstrekke, men beholdt den gamle, men i 2010 bryter en med de gamle rekkene og komponerer tre nye tekstrekker. Det trengs å bli mer moderne og tilpasset vår tid.
Bildet av Jaharis Gospel Lectionary fra ca 1100 laget i Byzantium for bruk i den store kirken Hagia Sophia i Konstantinopel. Her er evangelietekster organisert så de passer med kirkeåret. Her er et portrett av Matteus som skriver ned evangeliet om Kristus. Guds hånd kommer ut av skyen og inspirerer Matteus direkte til å skrive ned Guds ord.
REVIDERTE TEKSTORDNING 2020.
".. og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere." Matt 28,20
NELK har i flere år arbeidet med justeringer av tekstrekkene som nå benyttes i Den norske kirke. En av årsakene til dette er at utvalget av tekster kortes ned eller endres når en kommer til tekster som oppleves "vanskelige" i dagens situasjon. Dermed omgås tekster om for eksempel homofili, kvinnelig prestetjeneste, underordning, ekteskap mm.
"Alt Guds ord vil opp prekestolen". Martin Luther.
"For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd"
Apg 20,27.
Se: www.kirkenett.net/revidert-tekstordning-2020/
Revidert tekstordning 2020 – Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid
www.kirkenett.net
Revidert tekstordning 2020 Tekstene som benyttes i DnK står først på hver linje. Der det er endringer blir den satt i parentes, og ny tekst følger etterpå uten parentes. Parenteser i deler av en bibelhenvisning betyr at predikanten velger mellom ulike avgrensninger uten at det betyr at han velg...